Hva drmmer jeg om n?

  • 03.10.2014 - 12:30

Jeg drmmer om at jeg skal bli en respektert voksen i lokalsamfunnet vrt. Jeg drmmer om ikke vre fattig. Om f et godt liv.

Jeg ble giftet bort da jeg var 14 r. Sumon er fire r eldre. Habiba er 8 mneder. Vi bor sammen med resten av storfamilien i fire hus rundt et tun. Rundt oss er det rismarker. Jeg har mine plikter som kone og mor, jeg har en familie som jeg steller for, men jeg er heldig som har min egen familie i nrheten. Nr noen spr meg om hva jeg tenker om fremtiden, tenker jeg at det er dette som er livet mitt n.

Men jeg bekymrer meg hele tiden. Jeg bekymrer meg for penger, for mannen min, for barnet mitt, for klare alt jeg m gjre i huset. Og jeg bekymrer meg for om min egen datter en dag ogs vil bli giftet bort for tidlig. Jeg skal gjre alt jeg kan for at hun skal slippe oppleve det samme som meg. Ingen fortjener g gjennom det samme og flere m f vite om farene ved barnebryllup, slik at fedre ikke gifter bort dtrene sine for tidlig.





Gud, ta oss begge

  • 26.09.2014 - 12:31

Noen mneder senere mistet jeg mensen. Jeg skjnte ikke hvorfor og fortalte det til ssteren min. Hun satte seg ned og fortalte meg at jeg kanskje var gravid. Jeg var svimmel, kastet opp og spiste nesten ikke. Av bestemor fikk jeg litt penger s jeg kunne reise til sykehuset for en underskelse. Der sa de jeg var tre og en halv mned p vei.

Under hele svangerskapet var jeg svak og syk. Etter hvert sluttet barnet bevege seg og jeg ble bekymret. Etter to dager uten tegn til liv dro vi til sykehuset. Der fant de ut at det ikke var noe fostervske igjen og at hvis jeg fdte hjemme s ville ikke jeg eller barnet overleve. Dette var vanskelig for meg hre. Virkeligheten er brutal.

Mannen min ble bekymret da han hrte dette. Han ville ikke miste oss og var med oss p sykehuset. Der fortalte legene oss at det var en fare for at bare jeg eller barnet ville overleve. Tankene raste rundt i hodet mitt: Det var ikke noe poeng for et barn leve uten sin mor, men det var heller ikke noe poeng for meg leve uten barnet mitt. Jeg sa til legen at det var best om Gud tok oss begge.

Senere den samme dagen ble Habiba fdt med keisersnitt. Vi overlevde begge to.

Bryllup og bryllupsnatt

  • 19.09.2014 - 12:30

Seks dager senere var jeg gift. De andre danset og festet mens jeg bare stod der. Jeg fikk p meg et armbnd og en dobb i nesen. Symbolene p at jeg snart var en gift dame. Jeg spurte meg selv hvem jeg var. Jeg grt.

Mens gjestene spiste, ble mannen min og jeg tatt med inn i huset for den offisielle delen av seremonien. Vi satt ved siden av hverandre p sengen og ble matet med ris og melk. Dette var frste gang jeg s ham. Vi sa ingenting. Jeg grt enda. Da vi var alene for frste gang p bryllupsnatten sa han sine frste ord til meg. Han sa at jeg mtte slutte grte. Da stoppet jeg.

Vi vasket fttene. Jeg renset meg. Vi ba en bnn p sengen. S sovnet jeg. Det var frst natten etter at han hadde sex med meg for frste gang. Jeg flte meg forferdelig etterp og tok en lang dusj. Jeg srget over friheten som var borte, og var trist for ha mistet livet mitt. Jeg grt igjen.

Bryllupsforberedelser i trer

  • 15.09.2014 - 17:19

Jeg mtte aldri mannen min fr bryllupet, men de sa han var en bra mann. Han hadde en jobb og var ikke en av de som bare hang rundt uten noe gjre. Han var bonde og hadde flyttet hit for jobbe. Ikke brukte han harde stoffer eller noe heller. Selv om jeg visste dette s ble det ikke noe lettere. Jeg tenkte bare p at jeg skulle miste friheten min. Jeg var redd og nervs. Jeg visste ingenting. Frem mot bryllupet satt jeg bare hjemme og grt.

Naboene kom ogs innom, men det hjalp ikke mye. De sa at en ung jentes plass ikke var i sin fars hus og anbefalte meg gjre det beste ut av hva som var forventet av meg. De ba meg respektere avgjrelsen som var tatt for meg. Bestemor hadde selv blitt giftet bort veldig ung, sikkert mye yngre enn meg, s hun prvde hjelpe meg. Hun forklarte masse og sa at jeg ville bli ansvarlig for husholdningen. Jeg mtte ta meg av mannen min og familien hans. Hun fortalte meg ogs hva som kom til skje p bryllupsnatten.

Sannheten gjr vondt

  • 14.09.2014 - 15:11

Fire eller fem dager etter at jeg sluttet p skolen, fortalte bestemor meg hva som skulle skje. Hun sa at jeg skulle giftes bort. Jeg fikk sjokk og ble helt knust, jeg kunne ikke tro at dette var sant, men ville ikke skuffe bestemor.

Utenfor huset vrt lekte og lo vennene mine, men alt jeg klarte tenke p var at det var slutt p alt for meg. Ikke noe mer lek og moro, n mtte jeg arbeide hardt. Jeg skulle vre ansvarlig for et hjem, en familie, men jeg var jo bare et barn. Ingen av disse bekymringene delte jeg med noen, selv ikke med bestemor som satt og s meg dypt inn i ynene.




Jeg elsket skolen

  • 12.09.2014 - 14:59

Jeg var flink p skolen og likte lre. Jeg elsket skolen, spesielt matematikk som var mitt favorittfag. Det var noe spesielt med at vi var mange samlet i et rom sammen - ammen for lre. Jeg drmte om bli lrer, slik at jeg ogs kunne gi andre den muligheten jeg hadde. I 8. klasse fikk jeg en dag plutselig beskjed av foreldrene mine om at jeg mtte slutte p skolen. Jeg hadde jo bare to r igjen fr jeg hadde fullfrt - jeg ville ikke slutte!

Etter at jeg sluttet p skolen satt jeg inne og s vennene mine langs skoleveien. Jeg klaget ikke eller sa noe som helst. Jeg gjorde som foreldrene mine hadde bedt meg om, selv om jeg ikke helt skjnte hvorfor.




Om meg

Sadia

Jeg heter Sadia og er 16 r. Jeg var barnebrud og har bodd hele livet mitt i en liten landsby utenfor Dhaka i Bangladesh. I denne bloggen vil jeg fortelle min historie fordi jeg vil delta i kampen mot barneekteskap.

Plans arbeid i Bangladesh

Plan har arbeidet i Bangladesh siden 1994, og her jobber vi spesielt med bekjempe tvangsgifting av barn. Vi jobber sammen med barn og unge, deres lokalsamfunn og med myndighetene for stanse barneekteskap.

PLAN NORGE
Tullins gate 4C, 0166 Oslo
Tlf: 09909 | E-post: info@plan-norge.no

Pressekontakt: Grill Husby Moore, tlf. 452 84 870 / 22 03 16 37

hits