Bryllup og bryllupsnatt

  • 19.09.2014 - 12:30

Seks dager senere var jeg gift. De andre danset og festet mens jeg bare stod der. Jeg fikk på meg et armbånd og en dobb i nesen. Symbolene på at jeg snart var en gift dame. Jeg spurte meg selv hvem jeg var. Jeg gråt.

Mens gjestene spiste, ble mannen min og jeg tatt med inn i huset for den offisielle delen av seremonien. Vi satt ved siden av hverandre på sengen og ble matet med ris og melk. Dette var første gang jeg så ham. Vi sa ingenting. Jeg gråt enda. Da vi var alene for første gang på bryllupsnatten sa han sine første ord til meg. Han sa at jeg måtte slutte å gråte. Da stoppet jeg. 

Vi vasket føttene. Jeg renset meg. Vi ba en bønn på sengen. Så sovnet jeg. Det var først natten etter at han hadde sex med meg for første gang. Jeg følte meg forferdelig etterpå og tok en lang dusj. Jeg sørget over friheten som var borte, og var trist for å ha mistet livet mitt. Jeg gråt igjen.

Om meg

Sadia

Jeg heter Sadia og er 16 år. Jeg var barnebrud og har bodd hele livet mitt i en liten landsby utenfor Dhaka i Bangladesh. I denne bloggen vil jeg fortelle min historie fordi jeg vil delta i kampen mot barneekteskap.

Plans arbeid i Bangladesh

Plan har arbeidet i Bangladesh siden 1994, og her jobber vi spesielt med å bekjempe tvangsgifting av barn. Vi jobber sammen med barn og unge, deres lokalsamfunn og med myndighetene for å stanse barneekteskap.

PLAN NORGE
Tullins gate 4C, 0166 Oslo
Tlf: 09909 | E-post: info@plan-norge.no

Pressekontakt: Gørill Husby Moore, tlf. 452 84 870 / 22 03 16 37

hits