Gud, ta oss begge

  • 26.09.2014 - 12:31

Noen måneder senere mistet jeg mensen. Jeg skjønte ikke hvorfor og fortalte det til søsteren min. Hun satte seg ned og fortalte meg at jeg kanskje var gravid. Jeg var svimmel, kastet opp og spiste nesten ikke. Av bestemor fikk jeg litt penger så jeg kunne reise til sykehuset for en undersøkelse. Der sa de jeg var tre og en halv måned på vei.

Under hele svangerskapet var jeg svak og syk. Etter hvert sluttet barnet å bevege seg og jeg ble bekymret. Etter to dager uten tegn til liv dro vi til sykehuset. Der fant de ut at det ikke var noe fostervæske igjen og at hvis jeg fødte hjemme så ville ikke jeg eller barnet overleve. Dette var vanskelig for meg å høre. Virkeligheten er brutal. 

Mannen min ble bekymret da han hørte dette. Han ville ikke miste oss og var med oss på sykehuset. Der fortalte legene oss at det var en fare for at bare jeg eller barnet ville overleve. Tankene raste rundt i hodet mitt: Det var ikke noe poeng for et barn å leve uten sin mor, men det var heller ikke noe poeng for meg å leve uten barnet mitt. Jeg sa til legen at det var best om Gud tok oss begge. 

Senere den samme dagen ble Habiba født med keisersnitt. Vi overlevde begge to.

Om meg

Sadia

Jeg heter Sadia og er 16 år. Jeg var barnebrud og har bodd hele livet mitt i en liten landsby utenfor Dhaka i Bangladesh. I denne bloggen vil jeg fortelle min historie fordi jeg vil delta i kampen mot barneekteskap.

Plans arbeid i Bangladesh

Plan har arbeidet i Bangladesh siden 1994, og her jobber vi spesielt med å bekjempe tvangsgifting av barn. Vi jobber sammen med barn og unge, deres lokalsamfunn og med myndighetene for å stanse barneekteskap.

PLAN NORGE
Tullins gate 4C, 0166 Oslo
Tlf: 09909 | E-post: info@plan-norge.no

Pressekontakt: Gørill Husby Moore, tlf. 452 84 870 / 22 03 16 37

hits